Test av Dyson R2 Nurovi: – Rå kraft uten retningssans
Dyson har oppnådd en helt spesiell posisjon i hjernebarken vår. Hver gang de slipper et nytt produkt, er det nesten umulig å umiddelbart vite om det er genialteller om det rett og slett bare ser bra ut.
Dyson R2 løftes derfor ut av esken med den faste dosen tvil og tro som alltid følger med det britiske merket. De har tross alt slått seg opp på å gjøre ting på sin egen, ofte snåle måte som ofte har fungert skummelt bra. De oppfant den poseløse støvsugeren, gjorde den trådløse varianten til allemannseie og lar åpenbart ingeniørene diktere utseendet på alt de lager.
Mens asiatiske merker som Roborock, Dreame og Narwal har spydd ut den ene selvtømmende og gulvvaskende roboten etter den andre, har Dysons tidligere forsøk slitt med å i det hele tatt komme seg ut av dockingstasjonen. Billedlig talt.
Typisk Dyson på godt og vondt
Dyson R2 er god som støvsuger, men har noen åpenbare problemer. Foto: Pål Nisja-Wilhelmsen (testet.no)
Visuelt sett er det ingen tvil om hvem som har laget denne maskinen. Der de fleste robotstøvsugere prøver å være så anonyme og flate som mulig, ser Dyson R2 ut som en liten, futuristisk romsonde. Byggekvaliteten føles solid, plasten har den velkjente metalliske finishen, og det hele oser av gjennomtenkt industridesign. Dyson ser ut som Dyson, og som om deres designere har sett veldig mye science fiction.
Basestasjonen er stor, men ryddig. Og litt mindre «hei, jeg er en stor svart klump som står i stuen din» enn mange av sine kkonkrurenter. Den tar seg av tømming av støvbeholderen, vasking og tørking av moppeputene, og påfylling av vann.
Dyson er også god på sine apper, og brukervennligheten for å sette opp det de har å tilby. MyDyson er oversiktlig, responsiv og fri for det rotet og de merkelige oversettelsene som fortsatt preger enkelte av de kinesiske konkurrentene.
Kartleggingen gikk også relativt fort. Kanskje ikke raskest i klassen, men det er ikke nødvendigvis viktigst.
Moppeproblemet
Dette ser delvis ut som en robot fra Star Wars, og det mener vi ikke negativt. Foto: Pål Nisja-Wilhelmsen (testet.no)
Dysons problem i tidligere varianter har vært at konkurrentene har vært foran dem. Dere første forsøk var for høyt, og så lanserte de uten selvtømmende basestasjon. Britene har dessverre igjen sovet i utviklingstimen.
Det første vi alltid tester med robotstøvugere med vask er å la de støvsuge. Det første vi alltid krever av en vaskerobot, er at den beviser at den kan støvsuge. For uansett hvor mange milliarder Sir James Dyson har brukt på forskning, gjelder den samme brutale naturloven: Støv pluss vann er lik gjørme.
På de fleste nyere robotstøvsugere løses dette ved at maskinen heiser moppen opp fra gulvet når den kun skal støvsuge, mens de aller dyreste toppmodellene faktisk legger igjen hele moppeputen i basestasjonen før de kjører ut. Alt for å unngå å dra fuktige, skitne «kluter» over teppene.
Du kan lese hele vår store test av robotstøvsugere her
Det er mulig å tenke seg at dette kanskje kan være et konstruert problem siden moppene tross alt vaskes. I praksis er det en konstruksjonsfeil som gjør at den får store problemer med en gang den møter på noe som krever litt klaring, eller enda verre: Løse kabler.
Kabler, panelovner og havari
Under panelovnene og bak møblene i stua ligger det, som i de aller fleste norske hjem, strømkabler. De ligger relativt flatt mot listen, men de er der. På en robot som kan legge fra seg moppene (eller løfte dem) i basestasjonen, er undersiden glatt og strømlinjeformet. Med vaskeputene montert får Dyson R2 derimot to roterende skiver med borrelås og mikrofiber stikkende ned under bakparten.
Det gikk akkurat som det måtte gå.
På sin aller første runde kjørte R2 bort til panelovnen der ledningen til en lampe lå langs listen. I stedet for å registrere kabelen og styre unna, kjørte den rett over. Vaskeputene hektet seg umiddelbart fast i lampeledningen. Roboten prøvde å rygge, spant litt rundt, og dro ledningen enda strammere inn i den roterende mekanismen.
Da vi omsider fikk løsnet den fra kabelsalaten, hadde vaskeputen paradoksalt nok overlevd. Selve lampeledningen var revet i stykker.
En robot som kjører i blinde
Dyson kan design, og en ny slik pappeske lover godt. Foto: Pål Nisja-Wilhelmsen (testet.no)
De beste robotstøvsugerne på markedet i dag er utstyrt med avanserte kameraer, 3D-sensorer og kunstig intelligens som kjenner igjen alt fra ladekabler og sokker til kjæledyravføring på lang avstand. De svinger elegant utenom, markerer hindringen i kartet og fortsetter jobben uten at du trenger å rydde gulvet klinisk fritt før hver kjøring.
Dyson R2 er til sammenligning nærmest blind.
Det er ikke fordi Dyson har droppet teknologien fullstendig. R2 har både lasernavigasjon og sensorer som skal oppdage hindringer. Problemet er at dette fungerer forbausende dårlig i praksis.
Små gjenstander og kabler blir rett og slett ikke oppdaget før roboten fysisk treffer dem eller setter seg fast. Den dunker borti stolbein med en kraft som høres godt i hele etasjen, og den virker mer opptatt av å følge kjøreruten sin enn å faktisk registrere hva som befinner seg foran den.
Manglende fleksibilitet
Dysons tårn er ganske høyt, men på grunn av designet er det ikke like massivt Foto: Pål Nisja-Wilhelmsen (testet.no)
En ting som mange robotstøsugere kan skilte med er at roboten kan flyttes manuelt. Altså, du kan flytte roboten fra et rom til et annet om det trengs uten at du trenger å gjøre noe. På de aller fleste robotstøvsugere fungerer dette knirkefritt. Du løfter den opp, setter den ned i det aktuelle rommet og trykker på startknappen. Roboten orienterer seg på et par sekunder, støvsuger rommet og stopper når den er ferdig.
Med Dyson R2 møter du veggen. Bokstavelig talt.
Forsøker du å plassere den i et annet rom for å ta en kjapp punkt- eller romrengjøring uten at den har startet fra basestasjonen, slår den seg vrang. Den mister orienteringen, nekter å starte skikkelig, eller insisterer på å lete etter basen sin i stedet for å bare gjøre jobben der den står.
Den kan én ting ekstremt godt
Midt i all frustrasjonen over ødelagte strømkabler, manglende syn og stivbeint programvare, er det viktig å gi Dyson ros der ros fortjenes. For når det kommer til selve kjerneoppgaven, å suge opp skitt fra gulvet, leverer R2 på et nivå som får mange konkurrenter i samme prisklasse til å blekne.
Den er rett og slett rå.
Dyson kan luftstrøm og syklonteknologi bedre enn noen andre i bransjen, og det merkes.
Dysons støvsuger har også et problem med at du trenger å manuelt rengjøre den ganske ofte. Foto: Pål Nisja-Wilhelmsen (testet.no)
Der enkelte roboter bare dytter tyngre smuler foran seg eller etterlater seg fint støv i fugene på flisene, suger R2 dem opp på første passering. På tepper er den spesielt imponerende. Den graver seg ned i luggen og drar med seg støv og hår som andre roboter rett og slett ikke har motorkraft til å løsne.
Hadde hele maskinen vært bygget med samme presisjon som sugemotoren, ville dette vært en soleklar testvinner.
Appen redder litt av inntrykket
Som nevnt tidligere er appen et lyspunkt. MyDyson-appen er blant de mest brukervennlige på markedet.
Her er det ingen overflødige menyer eller kryptiske innstillinger. Du får god oversikt over vedlikehold, filterstatus og rengjøringshistorikk.
Dyson vs IKEA-lampe. Hvem som vant kan diskuteres, men ledningen ble spist. Foto: Pål Nisja-Wilhelmsen (testet.no)
Det er enkelt å sette opp tidsplaner, justere sugestyrke og definere soner som skal unngås. Noe du for øvrig blir helt nødt til å gjøre rundt alt som heter ledninger og panelovner dersom denne maskinen skal overleve i hjemmet ditt.
Men en god app hjelper lite når selve roboten mangler grunnleggende intelligens.
Rå kraft uten retningssans
Dysons støvsuger klarer ikke alltid å finne fram
Dyson R2 er en frustrerende maskin å teste, nettopp fordi potensialet er så åpenbart. Til å være et Dyson-produkt er den overraskende edruelig priset til rett under 10 000 kroner. For den summen får du et lekkert design, en strålende app og en sugekraft som knuser det meste i samme prisklasse. Når den først får jobbe i fred på en åpen flate uten hindringer, gjør den rent som få andre.
Problemet er at norske hjem sjelden består av tomme gymsaler. Vi har testet den i et virkelig hjem, og der får den virkelige problemer. Dyson har bygget en ekstremt kraftig støvsuger til en helt grei pris, men de har glemt å gi den øyne og sunn fornuft. Har du et ryddig hjem uten løse ledninger på gulvet og vil ha maksimal sugekraft for pengene, kan den fungere. For de aller fleste andre finnes det langt smartere og mer driftssikre alternativer i samme prisklasse.
Du kan lese hele vår store test av robotstøvsugere her (og se hvilken vi mener er best i test).
内容来自 BA.no - Forsiden - CHECK 08/04/2020,版权归原作者所有。
阅读原文 ↗