Roper varsku: – Vi må tro på barna våre

– En trener med slik adferd skal ikke norsk idrett ta på med ildtang engang, lyder det fra Jan Hendrik Parmann. 

Det var under et arrangement om overgrep i norsk idrett at basketballpresidenten fra Bergen kom med tordentalen.

Basketballpresident Jan Hendrik Parmann forteller om overgrepssaken som rammet forbundet.

De siste årene har basketballforbundet vært gjennom en stygg og vanskelig overgrepssak, noe som har fått Parmann veldig engasjert i arbeidet for en trygg idrett.

Tilbake i 2021 varslet nemlig et foreldrepar mot en basketballtrener et annet sted i landet, som også var ansatt ved en videregående. «Treneren er farlig for sønnen vår og for andre gutter som trener hos ham», skrev de i varslet. 

Basketballforbundet var enig i at treneren utgjorde en risiko for unge utøvere, og de ønsket å ekskludere treneren fra norsk idrett allerede i 2021.

Forbundet kjempet i flere år for å få fjernet treneren, uten å komme noen vei. Etter interne tvister ble treneren tatt inn i varmen i klubben og trente unge utøvere mot forbundets vilje.

I 2024 tok historien en brå vending. Da ble treneren pågrepet av politiet, og i år ble han dømt til fem år og seks måneders fengsel for overgrep mot fire gutter som han trente.

Det som virkelig har gått innpå Parmann, er at det ble begått overgrep etter at forbundet forsøkte å fjerne treneren. Han mener saken avdekker en svikt i systemet.

– Vi har etter mitt skjønn feilkonstruerte varslingskanaler, der feil instanser blir satt til å håndtere slike saker. 

Ble ikke stanset etter varsler

I 2023 avdekket BA en rekke svakheter ved håndteringen av overgrepssaker i lokalidretten.

I flere tilfeller ble det begått overgrep etter at én eller flere idrettsorganisasjoner var blitt varslet om overgriperen. Ved to tilfeller fortsatte idrettstrenere å trene mindreårige, selv etter å ha blitt dømt til fengsel for overgrep. I en annen sak fikk en mann fortsette å jobbe i et lokalt idrettslag parallelt med at han var under etterforskning for seksuell omgang med barn.

I tillegg fortsatte en kampsporttrener å trene barn i Bergen, selv om han var tiltalt for overgrep mot flere mindreårige utøvere.

De siste årene har Parmann jobbet for å skjerpe idrettens arbeid mot seksuelle overgrep. Blant annet er han kritisk til at varslingssaker som hovedregel skal håndteres av det enkelte idrettslag.

– Når det gjelder doping eller kampfiksing har vi tydelige strukturer med offentlig etat i ryggen, men varslingssaker forventes å håndteres av en frivillig som blir sittende i kryssilden av forskjellig meninger. 

– Klubbens ledelse er verken habile, innehar kompetanse eller har nok ressurser til å behandle denne typen saker, mener han.

Også flere eksperter har tidligere stilt spørsmål ved om dette egentlig er en god ordning.

– Vi bør samle kreftene i idretten og danne et fellesorgan som håndterer saker over en viss alvorlighetsgrad, foreslår Parmann.

Jan Hendrik Parmann engasjerer seg sterkt for temaet etter å ha sett konsekvensene på nært hold (Arkiv) Foto: Anders Kjølen

BA har forelagt kritikken for Norges idrettsforbund. 

Leder for HR og kultur i NIF, Marianne Stenslet Kirknes, påpeker at de over flere år har drevet målrettet arbeid for å bistå sine organisasjonsledd med forebyggende tiltak og rådgivning i varslingssaker. 

– Det enkelte idrettslag har likevel et selvstendig ansvar for at aktiviteten de organiserer gjennomføres innenfor trygge rammer, men de skal ikke stå alene den dagen det eventuelt dukker opp et alvorlig varsel, skriver hun videre i en mail til BA. 

Oppfordrer alle idrettslag til å benytte varslingskanal

Marianne Stenslet Kirkenes skriver videre:

Vi anbefaler alle idrettslag til å benytte seg av idrettens gratis varslingskanal MittVarsel, som er tilgjengelig for alle våre medlemmer. Idrettslag som velger å aktivt ta dette i bruk, må gjennomgå en e-læring som senere kan brukes som et oppslagsverk dersom de mottar varsler. Tilbudet har regelmessig blitt kommunisert til våre idrettslag. 800 idrettslag benytter i dag MittVarsel. Vi ønsker at enda flere idrettslag skal ta varslingskanalen i bruk.

På kurset blir idrettslagene også gjort oppmerksomme på at de kan kontakte rådgiver i sin lokale idrettskrets eller avdelingen Trygg og etisk idrett sentralt i Norges idrettsforbund når de får inn varsler de trenger hjelp til å håndtere.

Dersom idrettslag skal behandle alvorlige varsler har de også mulighet til å anmode både om suspensjon og om påtale hos NIFs påtalenemnd, som videre kan løfte saken på vegne av idrettslaget til NIFs domsutvalg.

Som andre mindre organisasjoner vil idrettslag oppleve ulike situasjoner, også utenfor varslingsfeltet, der de selv ikke innehar kompetansen som er nødvendig for å fatte gode beslutninger. Da må de søke kompetanse andre steder. Først i overordnet organisasjonsledd og dernest hos andre med spesifikk kunnskap på saksfeltet, for eksempel om arbeidsrett. Dette er en hensiktsmessig måte å løse problemstillinger for de aller fleste organisasjoner.

Det er viktig å understreke at å sikre en trygg idrett for både barn, ungdom og voksne medlemmer krever kontinuerlig utvikling og oppfølging. Her vet vi at mange idrettslag jobber godt med forebygging blant annet ved å følge opp politiattestordningen og gjennomføre Trygg på trening, et kurs om trygg idrett utviklet i samarbeid med Redd Barna. Vi vil oppfordre flere til å ta i bruk MittVarsel slik at styret i idrettslaget er godt forberedt dersom det dukker opp et alvorlig varsel. Samtidig arbeider vi sentralt og i idrettskretsene med å sikre at våre rådgivningstjenester er kjent. Erfaringene vi høster fra tidligere saker er samtidig viktig for å kunne gjøre vurderinger av mulige utviklingsbehov både når det gjelder systemer, kompetanse og oppfølging.

– Plutselig var det inne i eget hus

– De fleste går ut fra foredragene våre med en halvkvalm, men god følelse. Og det er så utrolig viktig, sier arrangør Trond Berge Høvik. 

Torsdagens seminar ble arrangert av , som i åtte år har gjennomført forebyggende undervisningsopplegg for norske idrettslag gjennom «Trygg på trening». 

Høvik estimerer å ha holdt over 500 foredrag og vært veileder gjennom gjentatte varslingssaker som omsider har havnet i retten. Han lar seg ikke sjokkere på samme måte som resten av salen av tallene og faktaene som blir lagt på bordet. 

Men han har selv kjent belastningen når en slik sak rammer nærmiljøet. 

– Saken Parmann snakker om i dag er en mann som jobbet på skolen til sønnen min. Min sønn var aldri involvert, men man sitter med opplevelsen av at det plutselig er inne i eget hus.

– Det kjente jeg på. 

Det var rom for å smile tross sammenkomstens dystre bakteppe. De to ildsjelene tenner et håp om forbedring.

– Vi må tro på barna våre

Til tross for at både foredragsholdere og deltakere beskriver håpløshet, hjelpeløshet og tidvis ensomhet i dagens varslingssystem er det lys å skimte skal vi tro Parmann. 

– Jeg har brukt en del utestemme, og det har lønnet seg, sier Parmann og legger til:

– Jeg opplever veldig stor sympati for saken i idrettsforbundet, og vi må i grunn bare få slått inn disse halvåpne dørene og få til en endring. 

Også Trond Høvik har vært aktiv i arbeidet for et samlet organ, men understreker en essensiell del av forebyggingsarbeidet. 

– Vi må tro på barna våre. Naiviteten er en stor del av problemstillingen, og vi har sett altfor mange ganger at man tror på den voksne fremfor barna, forteller han. 

内容来自 BA.no - Forsiden - CHECK 08/04/2020,版权归原作者所有。

阅读原文 ↗

把喜欢的内容,留在你的新标签页。

打开我的订阅