Hva med en nystartet kulturavis for Bergen?
Spaltist
Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.
I alle fall siden Bergen var internasjonal kulturby i år 2000 har vi slått oss på brøstet her mellom alle disse fjellene og skrytt av at Bergen er den fremste kulturbyen i Norge. Jeg tror faktisk det fortsatt er rett.
Problemet er imidlertid at det meste av det som skjer innenfor de fleste kunstfelt går under radaren til de redaktørstyrte mediene her i byen. I tillegg til at de offentlige kulturbudsjettene blir stadig magrere.
Hver eneste dag året igjennom flommer det skjer-spaltene på sosiale medier over av kulturarrangementer. Masse spennende, nyskapende og interessant innenfor scenekunst, litteratur, malerkunst, musikk, film, kåserier, foredrag og hva det ellers måtte være.
Det rare er at selv uten at presse og media har ofret mange av disse arrangementene ett eneste ord, ja, så møter folk opp i hopetall. Det viser at kulturinteressen er virkelig stor blant bergenserne.
Derfor er det så rart at fokuset på kultur stadig blir mindre i avisene og i etermediene.
Vi lever i en ny mediehverdag der kun det som «selger» er viktig, samme hvor uviktig det måtte være, skriver Tønder. Foto: Unsplash
Jeg har sett statistikk som støtter det jeg hevder. Og jeg har selv jobbet mange år som kulturjournalist i Bergens Tidende og kan garantere deg at i min tid dekket vi langt mer enn det BT formidler fra kulturlivet i dag.
Det samme er tilfellet med Bergensavisen. BA har til og med sluttet med anmeldelser, noe svært mange i kulturlivet beklager. Ikke minst fordi mange av BAs anmeldere opp gjennom årene nøt stor respekt.
Dessuten er det jo slett ikke slik at en anmelder i BT alltid har rett. Nå blir BT likevel enerådende på meninger om kunst, på det de anmelder. Det blir feil det også.
Før kunne det skje at et teaterstykke ble slaktet i BT, men rost i BA. Eller omvendt. Og så kunne vi mange som hadde sett stykket tenke vårt.
Uansett tror jeg at svært mange som går på et kulturarrangement, leser en bok, er på en maleriutstilling, ser filmer eller hører en musikkutgivelse, absolutt vil lese hva en kvalifisert anmelder mener. Den muligheten gir ikke BA oss lenger, og BT stadig sjeldnere.
Ville du lest anmeldelser av teaterstykker i BA? Foto: Magne Turøy (arkiv)
Jeg aner ikke hvorfor det er blitt slik. Jeg har imidlertid mine tanker, og de kretser rundt medieeierne, som nå for tiden trolig bare tenker på profitt og klikk. Redaksjonene reduseres samtidig som journalistene blir bedt om å konsentrere seg om slikt stoff flest klikker på i nettutgavene.
Og da er det kanskje sånn, da, at en uttalelse fra en såkalt kjendis gir langt flere klikk og visninger enn en grundig anmeldelse av et viktig stykke på et statsfinansiert teater.
Når det blir slik, at kultur nedprioriteres, oppstår det etter min mening et alvorlig problem. Da jobber stadig færre journalister bare med kultur og mister oversikten og kontakter.
For kulturjournalistikk skal slett ikke bare være forhåndsomtaler og anmeldelser. Pressen bør også ha et kritisk blikk på kulturlivet og følge pengestrømmen, for eksempel se om offentlig finansierte institusjoner som DNS, Carte Blanche, Festspillene og andre bruker hundrevis av statlige millioner på en fornuftig måte.
I årenes løp er mange skandaler i kulturlivet blitt avdekket fordi kulturjournalister fulgte med. Nå er spørsmålet om de få som er igjen har kapasitet, kildegrunnlag og mulighet til å avdekke at ikke alt er like bra.
Jeg sier ikke at det finnes flere uoppdagede skandaler i kulturlivet. Men slik kulturredaksjonene bemannes i dag, er jeg overbevist om at det er langt lettere å slippe unna med noe som ikke er bra.
Dessuten må heller ikke avisene glemme at kultur også skaper debatt. Heftig til og med. Dessuten tar kunst og kultur ofte vår tid på pulsen. Og har viktige stemmer.
Kultur kan skape heftig debatt. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Pressen har selvsagt ingen plikt til å dekke kulturlivet. Og jeg vil ikke ta til orde for det heller. Men kanskje skulle redaksjonene tatt seg en tur rundt på kulturarrangementer som de aldri dekker og se selv hvor mange som faktisk interesserer seg. Og kanskje skulle de ha snakket med alle dem i kulturlivet som oppgitt sukker over å bli ignorert av presse og media.
Jeg treffer til stadighet folk som nærmest angriper meg fordi jeg har jobbet i pressen. Og så spør de: Hva er det som skjer? Hvorfor bryr ikke journalistene seg om kultur lenger?
Jeg pleier å svare at jeg tror både redaktører og journalister er lei seg for at kulturlivet ikke har den samme prioriteten som før. Men at vi lever i en ny mediehverdag der kun det som «selger» er viktig for eierne, samme hvor uviktig det måtte være.
Men hvorfor «selger» ikke kulturstoffet? Kulturinteressen i Bergen er jo veldig stor. Folk kommer jo på arrangementene. Hvorfor er da antall klikk og visninger for få til at kulturstoffet blir prioritert?
Er problemet at kulturinteresserte har sluttet å lese aviser? Rett og slett fordi det var for lite kulturstoff?
Jeg håper at det er svaret. Da er det jo innlysende hva som bør skje. Modige, pengesterke mennesker bør få en kulturavis for Bergen på beina. Eller så bør dagens redaktørstyrte medier ta en runde til og drøfte om det er så lurt å svikte kulturstoffet i kulturbyen Bergen.
Les også
– Vil han virkelig kaste 2.000 postbud ut i arbeidsledighet?
Temaer i artikkelen
Følg det du er interessert i, og finn artiklene på For deg
内容来自 BA.no - Forsiden - CHECK 08/04/2020,版权归原作者所有。
阅读原文 ↗