Her viser de ministeren doen: – Ikke mange som har dette
– Hvis det blir krig i morgen, er dere forberedt da? spør BA.
– Nei, da går vi ned! svarer Alexandra Bjørge (22).
I sitt beredskapslager har jentekollektivet ni liter vann fordelt på flere gamle brusflasker. De har noe turutstyr, men jod-tablettene har de for lengst mistet.
I en krisesituasjon er det anbefalt å ha det en trenger for å overleve syv dager uten strøm, vann, kloakk og annen ekstern hjelp.
– Beredskapslageret er så grunnleggende som man får det egentlig. Vi har vel bare fokusert på å ha det vannet, sier Ingrid Løberg Hvidsten (22).
Men nødtoalett har de
På besøk har de også justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap), som skryter av den «lille» ordningen til kollektivet.
– Jeg synes det er veldig bra og lurt at de bruker brusflasker. Premisset om at det må være stort må vi litt vekk fra. Alt hjelper.
Hun sier alle bør tenke over at en kan havne i en situasjon uten strøm, internett og mobilnett i en uke. Årsaken kan være alt fra krig eller cyberangrep til en stor storm.
– Da skal ikke unge, friske mennesker belaste nødetatene, kommunen eller andre hjelpeorganisasjoner. Vi skal klare oss selv, sånn at de kan konsentrere seg om både å få strømmen og nettet på plass òg å ta vare på de som virkelig trenger det.
Alexandra Bjørge (22) og Ingrid Løberg Hvidsten (22) sier det er vanskelig å tenke på beredskap. Foto: Eirik Hagesæter
Mot slutten av intervjuet innser jentene plutselig at de har et gullkorn på lager om kloakken skulle ryke, noe den gjør uten strøm.
Ingrid går inn et rom og ut kommer hun med et nødtoalett i hånden.
– Det er ikke mange andre studenter som har dette!
Doen har ikke blitt brukt, understreker de, og er egentlig tiltenkt krisesituasjoner i kollektivet på fire hvor de deler én do. Alexandra Bjørge hadde fullstendig glemt at de hadde det.
– Nå er det bare å komme hit hvis det er krise.
Lea Vaagan (22), Alexandra Bjørge (22), Ingrid Løberg Hvidsten (22) og Ingrid Nesje (23) i prat med beredskapsministeren. Foto: Eirik Hagesæter
Vanskelig å ta stilling til
Studentene sier det er flere grunner til at de kanskje ikke har tatt beredskap så på alvor, som de mener de kanskje burde ha gjort.
– Jeg føler det på en måte er veldig abstrakt. Det er så fjernt, og da er det veldig vanskelig å sette seg inn i hvordan det kan påvirke hverdagen vår. Da blir det lettere å bare feie det litt under teppet og ikke helt ta stilling til det, sier Alexandra.
At de er studenter, som ofte har trangere økonomi, hjelper ikke heller.
– Det er mange andre ting som fanger oppmerksomheten vår enn denne potensielle situasjonen som kan oppstå.
Beredskapsministeren mener det ikke trenger å koste så mye som mange kanskje frykter.
– Istedenfor å ta panten på hver flaske, så fyll den med vann. Man finner plass hvis man vil. Det andre er å kjøpe en pakke med våtservietter. Da har du vann og hygiene.
Hun anbefaler også alle å få seg en beredskapsvenn, slik at en kan legge en plan sammen med noen andre.
Vanndunker forsvinner ofte fort når folk frykter det kan bli krise. Foto: Vilde Aurora Drevland Klyve (arkiv)
Dette må du ha
– Hadde du et beredskapslager på deres alder? spør BA ministeren.
– Jeg hadde ikke det i det hele tatt. Jeg var russ i 89 da Berlinmuren falt, og ingen av oss hadde tanker om å være forberedt på kriser og krig. Været på Østlandet føltes heller ikke som en trussel i den grad at vi kunne være uten strøm i mange dager, svarer hun.
Men Aas-Hansen har et beredskapslager i dag, helt etter boken.
Har du det du trenger?
I Bergen vil det også være en rekke informasjonspunkt hvor en kan få informasjon fra myndighetene ved krise.
内容来自 BA.no - Forsiden - CHECK 08/04/2020,版权归原作者所有。
阅读原文 ↗