De begynner her. Nå vil de endre en rekke fasader i sentrum.

– Trist, sjelløst, tamt, sier Kjartan Moi Andreassen. 

Vi har akkurat bedt Senterparti-lederen i Bergen beskrive fasadene i Strandgaten. 

– Du kunne vært hvor som helst. Bortsett fra brosteinen er det ingenting her som forteller deg at du er i Bergen, mener han. 

Og som folkevalgt i denne byen vil han forsøke å gjøre noe med det.

Han og Ingrid Fjeldstad (V) har gått sammen i et samarbeid man ikke har sett så ofte denne perioden. I første omgang ble de enige om å løse saken som gjelder fasadene til Norrøna i Strandgaten 6. 

Huseier Geir Hove fikk fasaden pusset opp da Norrøna skulle ta over lokalene etter frisørsalongen Nikita. Hove har forklart BA at den da var slitt og dårlig, og at de forsøkte å bevare uttrykket.

I ettertid har kulturminnemyndighetene vært mindre fornøyde og ment at den er blitt for moderne. 

Tilbake til 1916-stil

Den første politikeren som mente noe om det var faktisk Fjeldstad som da hun var byutviklingsbyråd krevde at den ble tilbakeført til slik den var før oppussingen. 

Innen saken var avgjort, hadde det vært valg og Fjeldstad var byttet ut. Eivind Nævdal-Bolstad (H) innvilget huseierens klage, uten at det ble enden på visen. 

Fylkeskommunen grep inn som kulturminnemyndighet og leverte en ny klage. Denne ledet i oktober til et slags kompromiss og dette uvanlige samarbeidet mellom Senterpartiet og Venstre.

Verken Fjeldstad eller Andreassen syns løsningen ble optimal, men grei nok og tar hensyn til at huseieren nå er utsatt for en rekke offentlige ombestemmelser over flere år. 

I stedet for å kreve at fasadene tilbakeføres umiddelbart, har de formelt fått en midlertidig godkjennelse som gjelder i 10 år. 

– Tanken er at de kan tilbakeføre fasaden nesten gang de bytter leietaker, forklarer Fjeldstad. 

Bystyret vedtok sist uke at når bygg i historiske sentrum skal rehabiliteres, skal fasaden tilbakeføres til slik den historisk sett var. Møter Ingrid Fjeldstad og Kjartan Moi Andreassen i Strandgaten. Foto: Rune Johansen

Og, det de begge mener er forbedret fra vedtaket Fjeldstad selv fattet i 2023 er at de da ikke skal tilbakeføre fasaden til sist oppussing, men til sitt opprinnelige uttrykk i 1916-stil. 

– Vil koste litt

Samarbeidet om Norrøna-fasaden har også ledet til et nytt forslag. Nå vil de to gjøre samme operasjon i en større del av det historiske sentrum. 

Får de flertall, vil det også for Norrøna-fasaden sin del forbedre vedtaket Fjeldstad selv fattet i 2023, mener hun. Resultatet vil da bli at bygget ikke bare tilbakeføres til slik den var før oppussingen, men til sitt opprinnelige uttrykk i 1916-stil.

I første omgang har de tatt for seg et område de kaller Bergen 1916 som er et definert kulturminneområde sør for Fisketorget.

Området de snakker om er det som er merket i rødt på kartet.

Torgallmenningen ligger sentralt, og det avgrenses ved Strandkaien i nord og Vaskerelven i sør. 

Innenfor dette området vil representantene kreve at alle fasader som skal pusses opp, må tilbakeføres til 1916-stil. Det skal særlig gjelde vinduer og dører i butikkfasader.

– Det kan bli ganske kostbart?

– Det kommer til å koste litt, men det gjør all oppussing, mener Andreassen. 

Han forklarer at det også er derfor de først krever at fasadene endres når de uansett skal pusses opp.

Fjeldstad og Andreassen mener Lykos lokaler har tatt godt vare på det historiske uttrykket også etter at kosmetikkbutikken flyttet inn i det gamle apoteket. Foto: Rune Johansen

– Da er forskjellen marginal og på eget initiativ.

– Hvor ser dere for dere at grensen skal gå for hva som regnes for oppussing?

– Det må vi komme tilbake til. Noe vil være opplagt, mens dersom du bare må bytte en dør holder det kanskje å tilbakeføre døren i første omgang.

Fjeldstad skyter inn at de mener Byantikvaren må være aktiv i å vurdere hva og hvordan, og at de vil tilby gratis veiledningstime til huseier som skal pusse opp. 

– Forhåpentligvis vil det gjøre ting mer forutsigbart enn i tilfellet med Norrøna-fasaden. 

For mange av butikkene i sentrum vil grepet innebære litt mindre vinduer, og mindre prangende skilt og reklame. 

– Noen skilt, som Wallendahl og Beyer her i Strandgaten, er i seg selv ikoniske og verdt å ta vare på, men langt fra alt, sier Fjeldstad.

Temaer i artikkelen

Følg det du er interessert i, og finn artiklene på For deg

内容来自 BA.no - Forsiden - CHECK 08/04/2020,版权归原作者所有。

阅读原文 ↗

把喜欢的内容,留在你的新标签页。

打开我的订阅