Ny Black Friday-felle: Lurer ChatGPT

(Nettavisen)

Du finner jakken du har ønsket deg i månedsvis, i riktig farge og til en pris som nesten er for god til å være sann. Nettbutikken ser helt ekte ut, merkevarenavnet står i nettadressen, og du slår til før lageret tømmes. Men pakken dukker aldri opp.

Før årets Black Friday 27. november advarer sikkerhetseksperter mot en ny bølge av såkalte klonede nettbutikker. Ifølge The Guardian bruker kriminelle nå kunstig intelligens til å lage troverdige kopier av etablerte merkevarer på rekordtid, utelukkende for å stjele penger eller kortopplysninger.

Les også: Advarer mot «kopibutikker»: – Umulig å se forskjell

Det nye i år er at svindlerne ikke bare nøyer seg med vanlige søkemotorer og annonser i sosiale medier. Britiske National Trading Standards advarer om at kriminelle aktivt «forgifter» KI-modeller som ChatGPT, slik at praterobotene ender opp med å anbefale falske nettbutikker til brukere som ber om hjelp til å finne gode tilbud.

Slik lures ChatGPT

Michael Vainshtein, medgrunnlegger av sikkerhetsselskapet Guardio, forklarer overfor The Guardian at svindlerne når fram til KI-agentene på samme måte som de når mennesker. Ved å oversvømme søkeresultater, kjøpe annonser, bruke kompromitterte nettsider og spre innlegg om «ekstreme tilbud» i sosiale medier. Når praterobotene henter informasjon fra nettet, plukker de opp de falske sidene og serverer dem videre som tilsynelatende trygge råd.

Les også: Black Friday 2026: Slik unngår du å bli lurt

Antivirusselskapet Norton forventer en kraftig økning i antallet mistenkelige nettsider mellom Black Friday og jul. Sikkerhetsforsker Luis Corrons peker på at dette mønsteret gjentar seg hvert år i gavehandelen, men at verktøyene svindlerne bruker nå gjør kopiene langt vanskeligere å avsløre.

Også her hjemme merkes utviklingen godt. En undersøkelse Telenor fikk gjennomført i oktober viser at én av fire nordmenn oppgir at de har blitt svindlet under netthandel, og fire av ti forteller at svindelforsøkene de møter er tilpasset interessene deres, melder Teknokratiet. 

Samtidig advarer både politiet og sikkerhetseksperter om at tusenvis av mistenkelige nettadresser er registrert i forkant av årets salgsuke, ifølge Netthandel.no.

Les også: Advarsel før Black Friday: KI bommer på priser

Dette avslører svindelen

Selv om skrivefeilene som tidligere avslørte falske nettbutikker i stor grad er borte ved hjelp av kunstig intelligens, finnes det fortsatt tydelige varsellamper. Den største dukker ofte opp når du skal betale.

Ifølge The Guardian vil falske sider ofte be deg om å betale med direkte bankoverføring eller kryptovaluta. Enkelte tilbyr PayPal, men styrer deg mot funksjonen for å «sende til en venn» under påskudd av at du slipper gebyrer som er et grep som i praksis fjerner kjøperbeskyttelsen din.

Dette er våre tre beste råd:

1. Sjekk nettadressen

En ekte nettbutikk har oftest det korrekte navnet på selskapet som selger varen, og ikke en variant av det. Prøv et ekstra Google-søk for å se om samme butikk eller merkevare dukker opp. Gjør et raskt søk på butikknavnet kombinert med ord som «erfaringer» eller «svindel», eller sjekk uavhengige sider som Trustpilot. Finner du ingen spor etter en butikk som gir inntrykk av å være godt etablert, er det et dårlig tegn.

2. Sjekk «om oss»

Selv om også mange virkelige nettbutikker har veldig sparsommelig med informasjon her vil det nesten her utelukkende være veldig enkle kontaktinformasjoner, om det i det hele tatt er noen. Seriøse nettbutikker oppgir alltid organisasjonsnummer, fysisk adresse og tydelige regler for retur og angrerett. Mangler dette, eller fremstår vilkårene som vage og ufullstendige, bør du styre unna.

3. Tidspress og kunstige rabatter

Vær skeptisk til ekstreme rabatter og kunstig tidspress Hvis en ettertraktet vare plutselig selges med 70–80 prosent rabatt, mens alle andre butikker tar full pris, bør alarmklokkene ringe. Mange svindelsider legger også inn falske nedtellingsklokker eller beskjeder om at «kun to varer er igjen på lager» for å få deg til å handle før du rekker å tenke deg om.

Telenor advarer norske forbrukere mot akkurat det samme: Dersom en nettbutikk kun godtar bankoverføring, kryptovaluta eller gavekort, bør du styre unna, fordi pengene da er svært vanskelige å få tilbake. 

Les også: Vi kårer årets julegave 2026

Dette gjør du om du blir lurt

Har du allerede lagt igjen kortopplysninger eller overført penger til en nettside du mistenker er falsk, gjelder det å handle raskt.

Ta kontakt med banken din umiddelbart for å sperre kortet og forsøke å stanse betalingen. Ta skjermbilder av nettsiden, ordrebekreftelsen og all kommunikasjon du har hatt med butikken, bytt passord dersom du opprettet en brukerkonto, og anmeld forholdet til politiet. 

Dersom du oppdaget svindelsiden gjennom ChatGPT, har OpenAI også et eget skjema der brukere kan rapportere nettsider som bryter retningslinjene. 

Les også: Black Week: De beste kjøpene 22. november

内容来自 BA.no - Forsiden - CHECK 08/04/2020,版权归原作者所有。

阅读原文 ↗

用 HomepageTab 新标签页关注 RSS,打开浏览器就能看到更新。

安装 HomepageTab